Adresser og referansar, absolutte og relative

Cellereferansar

Ei enkeltcelle vert identifisert av arket ho hÞyrer til i, kolonneidentifikatoren (bokstaven) pÄ toppen av kolonnane og ein radidentifikator (talet) pÄ venstre side av reknearket. PÄ rekneark som vert lesne frÄ venstre til hÞgre, er den fullstendige referansen for den Þvre, venstre cella i arket Ark.A1.

CelleomrÄde

Du kan referera til eit sett med celler ved Ä referera til dei i omrÄde. OmrÄde kan vera ei blokk med celler, heile sett med kolonnar og heile sett med rader. OmrÄdet A1:B2 er dei fire fÞrste cellene i Þvre, venstre hjÞrne av arket. OmrÄde A:E inneheld alle cellene i kolonne A, B, C, D og E. OmrÄde 2:5 inneheld alle cellene i rad 2, 3, 4 og 5.

Referansen til ei celle i eit anna dokument inneheld det fullstendige namnet pÄ det andre dokumentet mellom enkle hermeteiknn ('), deretter hashteiknet # og sÄ namnet pÄ arket til det andre dokumentet, etterfÞlgd av eit punktum og namnet pÄ eller referansen til cella.

For eksempel, .

note

Stien og dokumentnamnet URI mÄ alltid vera omslutta av enkle hermeteikn. Viss det er enkle hermeteikn i namnet, mÄ du setja inn to enkle hermeteikn ('') i staden for det eine (escaping). Arknamn kan ikkje setjast i hermeteikn viss det ikkje inneheld eit mellomrom eller eit teikn som er ein operator, eller at namnet er eit tal, for eksempel sÄ mÄ '123' setjast i hermeteikn.


Referanseoperatorar

Desse operatorane returnerer eit celleomrÄde med ingen, ei eller fleire celler.

OmrÄde har hÞgast prioritet, deretter snitt og til slutt union.

Operator

Namn

Eksempel

: (kolon)

OmrÄde

A1:C108, A:D eller 3:13

! (ropeteikn)

Snitt

SUMMER(A1:B6!B5:C12)

Reknar ut summen av cellene i snittet mellom dei to omrÄda. I dette eksempelet summen av cellene B5 og B6.

~ (tilde)

Lenking eller union

Tek to referansar og returnerer ei referanseliste der den andre referansen er lagt til etter den fĂžrste referansen. Doble oppfĂžringar vert referert til to gongar.

=TAL.PÅ(A1:B2~B2:C3) tel verdiane for A1:B2 og B2:C3. Merk at cella B2 vert tald to gongar.

=INDEKS(A1:B2~C1:D2;2;1;2) vel celle C2, det vil seia den fÞrste cella i den andre rada, fÞrste kolonnen, i det andre omrÄdet (C1:D2) ) av omrÄdelista.


note

Det er ikkje lov Ă„ bruka ei referanseliste inne i eit matriseuttrykk.


Relative adresser

Cella i kolonne A, rad 1 vert adressert som A1. Du kan adressera eit omrÄde med naboceller ved Ä fÞrst setja inn koordinat til den Þvste, venstre cella, sÄ eit kolon (:) og deretter koordinat til den nedste, hÞgre cella i omrÄdet. For eksempel kan du adressere dei fire cellene Þvst til venstre pÄ arket med «A1:B2».

Ved Ä adressera omrÄdet pÄ denne mÄten, lagar du ein relativ referanse til A1:B2. Her betyr relativ at referansen til omrÄdet vert endra automatisk nÄr du kopierer formlane.

Absolutte adresser

Absolutte referansar er det motsette av relative adresser. Eit dollarteikn vert sett framfÞre kvar bokstav og kvart tal i absolutte referansar. For eksempel: «$A$1:$B$2».

tip

LibreOffice kan endra referansen for cella markÞren stÄr i pÄ inndatalinja, frÄ relativ til absolutt og omvendt ved Ä trykkja pÄ F4. Dersom cella inneheld ei relativ adresse som «A1» fÞrste gongen du trykkjer pÄ tastekombinasjonen, vert bÄde rada og kolonnen sett til absolutte referansar ($A$1). Den andre gongen vert berre rada absolutt (A$1) og den tredje gongen berre kolonnen ($A1). Om du trykkjer ei gong til, vert begge delar stilt tilbake til relative (A1).


LibreOffice Calc viser referansane til ein formel. Dersom du for eksempel trykkjer pÄ formelen «=SUMMER(A1:C5;D15:D24)» i ei celle, vert dei refererte omrÄda i arket utheva med ein farge. SÄleis kan formelkomponenten «A1:C5» verta vist i blÄtt og celleomrÄdet verta vist med kantlinjer i same farge. Den andre komponenten, «D15:D24», kan verta markert i raudt pÄ same mÄte.

Bruk av relative og absolutte referansar

Kva er spesielt med ein relativ referanse? Sett at du i cella E1 vil rekne ut summen av cellene i omrÄdet A1:B2. Formelen du skriv inn i E1 vil dÄ vera: «=SUMMER(A1:B2)». Skulle du seinare setja inn ei ny kolonne framfÞre kolonne A, ville det aktuelle omrÄdet no verta B1:C2 og formelen ville vera flytt til F1 og altsÄ ikkje vera i E1. Etter at du hadde sett inn den nye kolonnen, mÄtte du difor ha kontrollert og retta alle formlane i arket og kanskje ogsÄ andre ark.

Heldigvis gjer LibreOffice dette for deg. NÄr du set inn ein ny kolonne A, vert formelen «SUMMER(A1:B2)» automatisk oppdatert til «SUMMER(B1:C2)». Rader vert ogsÄ oppdatert automatisk nÄr du set inn ei ny rad 1. Absolutte og relative referansar vert alltid justerte i LibreOffice Calc nÄr refererte omrÄde vert flytt. Derimot mÄ du vera forsiktig nÄr du kopierer formlar. DÄ vert berre relative referansar endra, ikkje absolutte referansar.

Absolutte referansar vert brukte nÄr utrekningane refererer til bestemte celler i arket. Dersom ein formel som refererer til akkurat desse cellene vert kopiert til cella ei rad nedanfor, vil ogsÄ referansen peike til celler ei rad nedanfor dersom koordinata ikkje var absolutte.

Bortsett frÄ nÄr nye rader og kolonnar vert sette inn kan referansar ogsÄ forandra seg nÄr ein formel som refererer til celler vert kopiert til eit anna omrÄde i arket. Tenk deg at du har skrive inn formelen «=SUMMER(A1:A9)» i rad 10. Vil du rekne ut summen i nabokolonnen til hÞgre, kopierer du heilt enkelt denne formelen til cella til hÞgre. Kopien av formelen i kolonne B vert automatisk endra til «=SUMMER(B1:B9)».